torsdag 12. mai 2011

For mye Møllers Tran?

alonsorearwingFormel 1 hadde et problem i mange år – nemlig at det var for få forbikjøringer. Så bestemte FIA seg for å gjøre noe med problemet, og innførte DRS – den bevegelige bakvingen.

Men samtidig kom Pirelli inn som ny dekkleverandør, og oppgaven de fikk var: lag mindre slitesterke dekk.

Dermed begikk FIA den klassiske tabben – nemlig å gi pasienten to typer medisin mot den samme sykdommen. Og nå er Formel 1 i ferd med å få et nytt problem, nemlig for mange forbikjøringer. Bare i Tyrkias GP var det antakelig flere forbikjøringer enn på en hel sesong for noen få år siden.

Noen synes sikkert at dette er flott, for det var jo forbikjøringer vi ville ha. Men nå er blitt så mange forbikjøringer at de fleste har store problemer med å huske en brøkdel av dem. Og da er det jo ikke like morsomt lenger. Det blir som med godteri – det er ikke bra med for mye av det heller.

Vi ser også tydelig at FIA fortsatt ikke har funnet ut hvor de skal plassere DRS-sonen for at den skal fungere som forutsatt. Meningen med DRS er jo å gjøre forbikjøringer mulig, men ikke at den skal gjøre hele jobben for førerne. I Tyrkia var DRS-sonen plassert helt feil (og var kanskje også for lang), og forbikjøringene ble dermed latterlig enkle. Det ble ingen kamp – det var stort sett bare å blåse forbi.

I Kinas GP var DRS-sonen derimot i korteste laget, slik at den bevegelige vingen var nesten ubrukelig. Men det var egentlig helt OK, for det var likevel knapt en runde uten forbikjøringer eller forsøk på det, takket være at dekkene var i forskjellige stadier av slitasje på mange av bilene.

Akkurat det med forsøk er viktig, for det er jo ikke særlig spennende hvis man vet at alle forbikjøringene går bra. Med DRS har jo den som ligger foran ikke noe å forsvare seg med, og må bare godta det som skjer. På engelsk har de et passende uttrykk for dette: «sitting duck». Er det sånn vi vil ha det?

Men som vi har sett skjer det også mange forbikjøringer uten bruk av DRS, på grunn av at bilene har dekk som ikke er brukt like mye. Dette viser at DRS slett ikke er nødvendig for å få mange forbikjøringer, når dekkene slites så raskt som Pirellidekkene gjør i år.

Og da er vi tilbake til utgangspunktet: to medisiner på en gang mot samme sykdom kan lett gi uante og uønskede effekter. Vi kan ikke ha både DRS og dårlige dekk. Det blir for kraftig dosering.

De fire første løpene i år kunne jeg faktisk ha levd godt med halvparten så mange forbikjøringer – uten DRS.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar