mandag 21. september 2009

Det lønner seg å tilstå

FIA-logo-2 I dag var FIAs World Motor Sport Council samlet i Paris for å dømme i saken mot Renault, etter Nelson Piquet Jr’s «viljekrasj» i Singapore Grand Prix i fjor.

Og som ventet fikk ikke Renault noen hard straff – til det har nok frafallet av bilfabrikanter i Formel 1 vært for stort i det siste. I steden ga WMSC Renault en såkalt «betinget dom», som sier at dersom de ikke gjør noe lignende en gang til i løpet av de neste to årene så får saken ingen konsekvenser. Billigere kan man ikke få det.

I dommen sier WMSC at det har vært viktig for deres vurdering av saken at Renault på et tidlig tidspunkt innrømmet skyld og ba om unnskyldning, samt at de sørget for at de involverte personene raskt forlot teamet.

Som ytterligere formildende omstendigheter kan man vel også regne med det faktum at bilfabrikken Renault har lovet å betale inn et betydelig beløp til FIAs sikkerhetsarbeid, i tillegg til at Renault også vil dekke alle utgifter FIA har hatt til etterforskning av saken.

Flavio Briatore - den store skurken
Den som kommer dårligst ut av saken er tidligere teamsjef Flavio Briatore. FIA har ikke noen myndighet over Briatore som privatperson, så de kan ikke gi ham noen direkte straff. Men WMSC har i steden lagt ned forbud mot at alle løpsserier, team og førere som FIA har kontroll over, kan ha noen form for samarbeid med Briatore i all fremtid. Han er også nektet adgang til alle områder som er under FIAs jurisdiksjon under løpene. Dette betyr at Briatore ikke får adgang til Formel 1-løp i fremtiden, og heller ikke til GP2, som han faktisk er grunnlegger av.

Dommen betyr også at ingen førere får fornyet superlisensen sin dersom de bruker Briatore som manager. Det betyr for eksempel at Heikki Kovalainen ikke kan bruke Briatore i forhandlingene om ny kontrakt med McLaren. Det høres kanskje litt merkelig ut at FIA skal bestemme hvem den enkelte fører kan ha som manager, men det har vært lignende saker innen fotball, der FIFA eller UEFA har svartelistet enkelte agenter på grunn av økonomisk snusk og skatteunndragelser.

Apropos fotball, så eier Flavio Briatore fotballklubben Queens Park Rangers sammen med Bernie Ecclestone. Flavio er også styreformann i klubben. I engelsk fotball er det regler som sier at man ikke kan ha verv eller store eierandeler i en toppklubb, dersom man ikke er «a fit and proper person». Beslutningen i WMSC kan derfor bety at Briatore må avslutte sin fotballkarriere dersom styret i det engelske ligasystemet mener at Briatore nå er en uetisk person.

Pat Symonds – den angrende synder
Den andre skurken i denne saken, Pat Symonds, ble også nektet å ha kontakt med motorsport, men bare for fem år. Grunnen til at han ikke fikk like streng straff som Briatore, er ifølge WMSC at han tilsto at han hadde vært med på å jukse, og at han sa at han angret på det han hadde gjort. Briatore erkjente aldri noen skyld, og fikk altså svi for det.

Men når det er gått fem år vil Symonds være 62 år gammel, og da er det kanskje ikke lenger så interessant for noen å hyre ham inn igjen. Men han har i alle fall en mulighet til å komme tilbake. Briatore er borte fra motorsport for all fremtid.

Nelson Piquet jr. - hevneren
Junior ble som kjent innvilget immunitet av FIA for å fortelle dem alt om det som skjedde i Singapore i fjor. Den tredje involverte i krasj-skandalen går derfor fri fra straff. Det blir på en måte slik at de som planla et ran skulle bli straffet, mens han som utførte ranet gikk fri. Bra at WMSC ikke dømmer i vanlige straffesaker.

Men det er vel neppe noen som vil ansette Piquet som racerfører etter dette, så han får vel på en måte sin straff likevel. Det viktigste for ham – og ikke minst Piquet senior – var nok å få tatt rotta på Flavio Briatore.

Fernando Alonso – den uvitende
Etter WMSC sin oppfatning hadde Fernando Alonso ikke noen kjennskap til krasj-planene, og han får derfor ikke så mye som en ripe i lakken etter denne saken. Mange har lurt på hvordan det var mulig at en erfaren fører som Alonso ikke stilte spørsmål til en såpass merkelig pitstopp-strategi, men det er jo selvsagt mulig at han syntes det var spennende å gamble på en tidlig safety car, og derfor ikke brydde seg med å spørre.

Etter denne dommen er det nok noen hos McLaren som tenker et par år tilbake og synes at WMSC behandlet dem urettferdig den gangen. Men som vi husker så nektet McLaren i det lengste for at de hadde fått tak i informasjon fra Ferrari, mens Renault altså la seg flate, erkjente skyld og sparket de involverte med en gang. Denne forskjellen i oppførsel var altså verdt ca. 100 millioner dollar.

Alle i Formel 1 bør nå ha lært at det lønner seg å tilstå. Eller kanskje helst at det ikke lønner seg å jukse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar